The right way to go?

Dagene som har vært har vært fylt med en helt ny følelse, en følelse jeg ikke kan si jeg har kjent på over ett år, gleden av at smilet mitt er så og si ekte er det ikke bare jeg som legger merke til, men flere av vennene mine har også kommentert at det virker som jeg har det ganske mye bedre nå, og kanskje, bare kanskje vil det vise seg at de har rett, hvem vet?

Tankene mine er fremdeles kaos, og jeg kan med handa på hjertet si at jeg endelig har funnet veien ut av all dritten, det kostet meg mye, mange jeg kommer til og savne, men til syvende og sist, denne gangen er det MEG selv jeg må tenke på. Jeg må finne igjen fotfestet mitt, og finne ut hvem jeg egentlig er, men det vil vise seg, til sommeren er planen klare, nå kommer bare spørsmålet, hva skal jeg gjøre neste år, skal jeg ta fag som privatist eller skal jeg faktisk ta det friåret jeg så sårt kunne trengt?

Tiden får vise, skal ta og snakke med rådgiveren på skolen om hva jeg skal gjøre videre, men må bare finne en måte og få gjort det på, juleferien min er begynt, og dagene blir brukt til og ikke gjøre noe fornuftig i det store og det heile, etter jul så er planen klar, men hva i alledager skal jeg finne på frem til da? Jeg har ikke bare 1-2 uker ferie sånn som de andre har, neida, jeg skal gå å surre rundt hjemme i over 1 Månde, og jeg er så aldeles ikke lagd for å gå hjemme, blir så alt for lett rastløs av meg.

Men det virker rett og slett som om livet mitt er i ferd med å snu seg den rette veien denne gangen, jeg er bare ikke sikker på i hvilken retning det er.

Nå skal jeg sparke meg selv i rompa, begynne og vaske! skal nemmelig vaske ned leiligheta mi i dag, få den klar til Jul, morgen dagen blir sikkert brukt til og finne igjen det som liksom skal være gjesterommet her, og helgen skal brukest til og prøve å finne igjen julefølelsen, jeg går virkelig inn for det nå, for det føles ikke rett og ikke ville feire jul, bare pga alt som har skjedd, når til syvende og sist tjente jeg uffattelig mye på det, og jeg har innsett en ting og håper jeg aldri glemmer det igjen: Blod er og blir tykkere enn vann!