This is the life, I want to live!

Just now!

2009-12-17T16:53:00.003+01:00

Dette året har gått så sykt fort, syns det var i går jeg sto på bygdaheim sammen med en del andre og feiret nyttårs aften, men det er det ikke, på en måte litt trist, for det er enkelte ganger jeg lengter tilbake til de tidene der, men for det meste så klarer jeg meg supert sånn jeg har det nå.

Tankene mine er kaos, det skal jeg ikke nekte for, men ikke på samme måten, jeg stor koser meg fortiden, blitt en del alkohol inntak, men det er ikke så farlig, fått kontakt med både nye og gamle venner, og det er stor kos.

Selv om året har gått fort, så har det også vært fylt til randen med både latter, tårer, hat og kjærlighet, og jeg er utrolig glad for at jeg snart kan tenke kun fremmover, og det er det jeg gjør for det meste nå!

Snart sommer, snart flytting på gang, men inntil den tiden kommer så skal jeg kose meg sammen med menneskene som jeg har nær meg nå :)

Last Christmas <3

2009-12-16T22:16:00.002+01:00

Da var enda en dag gått, og i dag har jeg faktisk vært skikkelig flink, har baka både kakemenn, pepperkake og havrekjeks, mens mamman min har steika kromkake, så nå har jo jula begynt og komme her i huset også, i morga tror jeg at jeg skal rydde og vaske ferdi leiligheta, vist jeg har den energien jeg trenger til det da, men det får vi se i morga.

Tiden mot jul har egentlig gått sinnsykt sakte, men det er vel fordi alt har bare vært kaos, men akkurat nå virker det som om ting har begynt å rette seg igjen, og det er jeg sinnsykt glad for, i tillegg har jeg blitt hekta på enkelte julesanga igjen, som alle år på denne tiden, så nå går det i

"Last Christmas" så det synger etter her, og jeg synger litt med jeg også, i tillegg har det kommet en del pakker i hus og lignende, så det spørs om ikke julefølelsen er på tur littegrann her i gården også ! Håper faktisk det, for blir trist med en jul uten den følelsen.

Samtidig som alt dette skjer, så kan jeg vel si at sangen der minner meg om ganske mange ting, og jeg er egentlig ganske glad for utfallet på det siste halve året, for hadde det ikke vært for det, så hadde jeg aldri fått føle den følelsen jeg føler akkurat nå, og det er deilig! Uvant men deilig.

Men nå skal jeg kose meg siste tiden med Litt Te, og Law and Order på tvnorge, før jeg krabber oppi senga mi! :) Tenkte bare at bloggen trengte ei rask oppdattering :)

This is the time of my life

2009-12-13T19:29:00.002+01:00

Da hva formen kommet seg såpass at jeg klarer og skrive blogg!

Går dagen ble egentlig brukt til shopping med mammaen min, kaffe besøk hos ei venninne av mamma og ordne seg, før man reiste på bursdagsfest for en kompis av ei venninne av meg. Etterhvert som vi drakk ble klokken såpass at vi stakk ned på Grandkjelleren og fortsatte drikkingen der, hvor jeg stor koset meg!

Når klokken nærmet seg 4 og jeg var kommet hjem, litt mer dårlig enn det som hadde vært planen, og jeg kom meg i seng, sovnet jeg etter mye frem og tilbake opp på badet, og til senga igjen.

Når jeg slo opp øynene mine i dag, skjønte jeg omtrent hvordan dagen ville bli, nå vil jeg si det at jeg har ikke for vane og bli fyllesyk, så dette var egentlig en første gang for meg, jeg lå lenge i sengen og grudde meg til og stå opp, for jeg skjønte at dette kom ikke til og bli en bra dag.

Du kan sikkert regne ut selv da at dagen i dag har vært tilbringt på sofaen, med hodepine, potetgull og Cola, matlysten er fraværende.. Men det var hvert det!

Did you think you could brake me?

2009-12-12T00:36:00.002+01:00

Endelig kan jeg si meg ferdi med det siste kapittelet i livet mitt som bare har vært kaos, og det føles deilig, det er deilig at jeg ikke hopper himmelhøyt lenger. Og tankene mine er ikke fult så kaotiske !

Akkurat nå teller jeg bare dagene til denne juleferie tingen som liksom skal være so koselig er ferdig, og teller også dagene til den 21 Desember, da skal jeg nemmelig til Molde og handle de siste julegavene og slikt sammen med Camilla, det skal bli kos! Merkelig at det er mulig, men savner faktisk skolen ! Men har vel noe med at jeg har så fantastiske klasse kammerater!

Så har ett par fine ting og se frem til fremmover, og kanskje bare kanskje klarer Camilla og overbevise meg om at jeg faktisk vil feire jul, selv om jeg har mine tvil på det punktet!

Så akkurat her og nå, så er jeg i ett strålende humør!

The right way to go?

2009-12-08T23:26:00.002+01:00

Dagene som har vært har vært fylt med en helt ny følelse, en følelse jeg ikke kan si jeg har kjent på over ett år, gleden av at smilet mitt er så og si ekte er det ikke bare jeg som legger merke til, men flere av vennene mine har også kommentert at det virker som jeg har det ganske mye bedre nå, og kanskje, bare kanskje vil det vise seg at de har rett, hvem vet?

Tankene mine er fremdeles kaos, og jeg kan med handa på hjertet si at jeg endelig har funnet veien ut av all dritten, det kostet meg mye, mange jeg kommer til og savne, men til syvende og sist, denne gangen er det MEG selv jeg må tenke på. Jeg må finne igjen fotfestet mitt, og finne ut hvem jeg egentlig er, men det vil vise seg, til sommeren er planen klare, nå kommer bare spørsmålet, hva skal jeg gjøre neste år, skal jeg ta fag som privatist eller skal jeg faktisk ta det friåret jeg så sårt kunne trengt?

Tiden får vise, skal ta og snakke med rådgiveren på skolen om hva jeg skal gjøre videre, men må bare finne en måte og få gjort det på, juleferien min er begynt, og dagene blir brukt til og ikke gjøre noe fornuftig i det store og det heile, etter jul så er planen klar, men hva i alledager skal jeg finne på frem til da? Jeg har ikke bare 1-2 uker ferie sånn som de andre har, neida, jeg skal gå å surre rundt hjemme i over 1 Månde, og jeg er så aldeles ikke lagd for å gå hjemme, blir så alt for lett rastløs av meg.

Men det virker rett og slett som om livet mitt er i ferd med å snu seg den rette veien denne gangen, jeg er bare ikke sikker på i hvilken retning det er.

Nå skal jeg sparke meg selv i rompa, begynne og vaske! skal nemmelig vaske ned leiligheta mi i dag, få den klar til Jul, morgen dagen blir sikkert brukt til og finne igjen det som liksom skal være gjesterommet her, og helgen skal brukest til og prøve å finne igjen julefølelsen, jeg går virkelig inn for det nå, for det føles ikke rett og ikke ville feire jul, bare pga alt som har skjedd, når til syvende og sist tjente jeg uffattelig mye på det, og jeg har innsett en ting og håper jeg aldri glemmer det igjen: Blod er og blir tykkere enn vann!

Something has Changed

2009-11-30T00:14:00.002+01:00

Føler meg egentlig som en liten jente unge fortiden, det er liksom ingenting som er som det skal, eller som passer sammen i det hele tatt, jeg er forvirret, og lurer på hva i alledager jeg skal gjøre nå. Det er tusenvis av spørsmål som hagler rundt meg, om hvem, hva, hvordan, og hvorfor, jeg spør meg selv daglig, kunne dette vært unngått?

Sannheten er, nei det kunne ikke det, for jeg trengte den oppvekkern du gidde meg, jeg trengte å se hvem du var, og hvordan du egentlig hånterte ting, så jeg er glad, glad for at jeg nå kan gå videre i livet mitt, og prøve å finne ut hvem jeg egentlig er, hvor jeg egentlig vil at veien skal gå, og hvordan jeg skal gjøre det.

Det nærmer seg jul, men jeg eier ikke julefølelsen, noe mamma sier jeg ikke har gjort siden bestemor døde, det kan sikkert stemme det, men dette året føles alt bare galt, jeg kan ikke se for meg og feire noen ting lenger, ikke har jeg lyst at julen skal komme, for det skal være en tid med familie og venner, og selv om jeg vet hvor jeg har begge deler akkurat nå, så kan jeg liksom ikke gi helt slipp på sånn det pleide og være.

Tankene mine er som du sikkert ser av innlegget bare kaos, her kommer ting litt ultert i bultert ut og ingenting henger sammen eller gir mening, grunnen til det er at jeg akkurat nå bruker bloggen bare for å få ut alt det som sitter fast inne i hodet mitt.

Men det er en del posetive faktorer i livet mitt, en av dem er søskenbarnet mitt Catrine, jeg vet ikke hva jeg skulle gjort den siste uken hadde jeg ikke hatt henne, hun har vært ei vanvittig støtte og har gitt meg mye alvorsprat og en del ting jeg har trengt og høre, og jeg er veldig glad hun er en del av livet mitt igjen, og håper at vi ikke ender opp på samme måte som sist.

I tillegg så er det jo ikke så mange dager igjen før jeg kanskje får møte igjen Janniche, bamse og Silje! Gleder meg så vanvittig masse!

Så det er jo noen posetive faktorer, men jeg er ikke sikker på hvordan jeg skal komme meg ut av sengen i morgen! det er en kamp hver dag, og kommer sikkert til og være det ganske lenge enda, men en ting er sikkert og vist, jeg skal stå på fotene mine, for det er ikke verdens under gang!

Takk Catrine!

This is not me

2009-11-27T15:11:00.002+01:00

Enkelte mennesker kan stå igjennom vind og vær, uten og så mye som felle en tåre, eller knekke sammen, det var ett sånn menneske jeg var en gang for lenge lenge siden. Men den jenta forsvant sakte men sikkert ettersom tiden gikk, og jeg ble mer og mer knekt over små ting. Til slutt satt jeg igjen som ei jente som ikke stolte på noen, eller noe. Som ikke klarte å slappe av og ikke hadde noen kontroll over følelsene mine.

Den dag i dag sliter jeg med dette, jeg sliter med det å tenke på at jeg en gang kunne motta all dritten som ble slengt, uten at det så mye som brydde meg.

Hva skjedde?

Jo jeg møtte en som tok meg med storm, jeg forelsket meg og lot han slippe helt innpå meg, uten at jeg tenkte over det, jeg stolte fult og helt på han, og selv om avstanden mellom oss var stor, så trodde jeg aldri at han kunne gjøre noe som å gå bak ryggen på meg.

Han knuste meg, på alle mulige måter, noe som gjor at jeg sluttet og stole på mennesker rundt meg, og alt ble plutselig ett kaos, etterhvert som året gikk og jeg fant meg nye som jeg prøvde å fylle tomrommet med, ble alt bare verre, og selvtilliten min sank mer og mer, så møtte jeg DEG. Du var som en drøm, og alt virket bra, vi holdt ut lenge, men tilliten min til deg var lik null, men uansett så støttet jeg deg, prøvde og ikke bry meg, og såg mellom fingrene på alt. For jeg elsket deg jo.

Kjærligheten er gått over til hat, eller kanskje ikke hat, for jeg tenker enda på deg av og til, men sannheten er at jeg egentlig selv om jeg sliter med å stå på fotene mine, og puste skikkelig, so har jeg innsett at du er ikke verdt det. Du ødela så sinnsykt mye av livet mitt. Men du skal IKKE få knekke meg 100 %

Smilet mitt er til tider ekte, men det er sjeldent, og av og til er tårene mine ment til deg, men ikke alltid.

Planene mine er ikke endret seg, til sommeren eller rettere sagt i Juni, vist alt er ordnet og alt bra her hjemme, så skal jeg flytte nordover, og jeg gleder meg! Av mange GRUNNER !
Og selv om det er mange grunner her til at jeg vil bli her, så er jeg klar til forandringene som kommer av det og flytte til en ny plass !

Å en ting til: Catrine Bruaset<3 Du e en av dem klippan i støtta me mest på no ! :)

Even Fairy Tale Characters Would Be Jealous

2009-10-30T16:41:00.003+01:00

Dagan i livet mitt går fremover, hodet mitt går fremmover, og hjertet mitt, det titter fremdeles litt bakover, men etter hvert som dagene går så blir det lettere og gi faen, og glemme alle minnene vi har i lag, og etter hvert som du gjør de tingene du gjør, så blir det lettere og gi slipp, så egentlig så kan jeg vel takke deg for at du gjør meg til den sterke jenta jeg er i ferd med å bli.

Det føltes som verdens undergang den dagen det endte, og til tider så gjør det, det enda. Men når de samme tankene om hvor fantastisk du er, blir etterfulgt av tanken på hvor mye bedre jeg føler meg nå, så vet jeg at det var aldri ment at det skulle være oss, skulle bare ønske jeg kunne fjerne det lille snevet av at jeg fremdeles bryr meg vekk fra hjertet mitt. Men det kan jeg ikke..

Vet at du enten leser dette selv, eller at noen forteller det til deg, men jeg bryr meg ikke lenger, for følelsene mine for deg var ekte, og det vet du, du vet også at jeg alltid klarer meg gjennom det meste, og at dette ikke kommer til og sette spor om kort tid.

Men nok om det der. Tankene mine er ikke negative lenger, nei de er full av planer, og drømmer, og fantasien er det ingenting i veien med, jeg har sånn nesten bestemt meg for at flyttingen må vente til sommeren, grunnen til dette er at jeg ville ikke at det skal bli til at folk mener jeg rømmer fra problemene som er her nå, for grunnen til at jeg vil flytte er jo det at det er noe jeg har planlagt siden jeg var lita, det begynte for mange år siden, og ja jeg kan innrømme at jeg såg det som en utvei for å komme meg vekk fra all dritten her nede, men jeg har også innsett, jeg har en del ting her nede som betyr litt for mye til at jeg er helt klar til og snu ryggen til det.

Men flyttingen den blir nok og skje til sommeren, for nå er jeg virkelig klar til og komme meg bort herfra, og finne en vei og gå for meg selv.

I tillegg så kan jeg vel egentlig si at jeg er begynt og bli meget betatt, og kanskje utvikler det seg til mer, det vil tiden vise, for jeg er langt fra klar til og hoppe inni ett nytt forhold, for i stede for å tvinge meg selv til og komme over deg, men la det skje naturlig. Men betatt det er jeg helt klart.

For første gang på mange uker så er smilet mitt ekte! :)

Suddenly Everything Has Changed

2009-10-22T15:58:00.001+02:00

Tiden har gått fort nå, og jeg merker at de siste ukene har vært alt fra latter, glede og tårer og sorg, jeg savner deg en del enda, og av og til tar jeg meg i å tenke på deg, men det har noe med at mennesker er vanedyr, og at jeg er glad i deg enda og gjøre.

Men jeg er lykkeligere nå enn jeg har vært på lenge, tankene mine er der, de plager og styrer til tide, men jeg har kontrollen nå, jeg har endelig klart og finne den veien jeg vil gå, og nå er planene for neste år klar, det eneste som nå er spørsmålet er om jeg skal hoppe i det rett etter jul, eller om jeg skal drøye det til Sommeren?

Jeg flytter, og jeg flytter ikke bare til molde eller ålesund, eller i nabohuset til mamma og pappa, neida, jeg flytter oppover til Brønnøysund! Det vil da si til den plassen der Janniche og Bamse bor. Jeg sitter og vurderer om jeg skal pakke tingene mine og reise rett etter jul, men det er så mye som må ordnes før jeg kan hoppe i det og gjøre det, at jeg vet ikke om jeg har tid til det rett og slett. Jeg må for det første kjøpe meg diverse møbler og sånt, og for det andre finne meg leilighet, noe som egentlig burde være det første, i tillegg så burde jeg jo finne meg en jobb? Kanskje?

I tillegg så vet jeg at når tiden som nå har gått har gjort meg sterkere og lykkeligere, jeg er kanskje ikke akkurat forelsket? men betatt begynner jeg og bli, og kanskje kan det utvikle seg til noe mer når tiden for det kommer, men her og nå, så er jeg veldig fornøyd med og bare være singel og ikke ha andre og tenke på enn meg selv!

Jeg jobber enda med å finne ut hvem jeg egentlig er, for det er en ting jeg er usikker på, jeg var aldri usikker på det før, men nå er jeg veldig usikker på hvem jeg egentlig er, hvor jeg vil i livet, og hva som skjer i morgen? det er en ting jeg venter med å planlegge til i morga!

Men tilbake til det å flytte, jeg går på årstudium i jus, jeg kan følge undervisningen på internett og jeg kan egentlig gjøre det fra kor henn i verden jeg er, så egentlig så har det ingenting og si, så lenge jeg er hjemme når jeg skal ha eksamen.

Skal jeg hoppe i det nå med det samme? eller skal jeg vente til sommeren? :) forslag? :)